Sjamanisme er den eldste formen for lys-arbeid. Sjamaner er til tjeneste for lyset, siden verdens begynnelse. Enten i velutviklete komplekse sivilisasjoner eller i neandertalerens tid, har de i alle samfunn og kulturer sin plass.

Men hvis de forsvinner fra et samfunn, så er det et tegn at dette samfunnet er i ferd med å dø.

Sjamaner er meglere mellom verdener. De holder lyset. Kobler kosmosen, naturen og mennesker sammen med lys og alltid holder balansen oppreist i skapelsens og naturens krefter. Når sjamanen forsvinner, vipper balansen . Det var så i Atlantis , og det er tilfelle i dag .

Sjamaner av det gamle Europa var druidene og hekser, de forsvant og samfunnet er i dag kommet til en lignende tilstand som når sjamanen i Atlantis måtte overlate makten og styringen til yppersteprestene. De ville bare ha lyset, bare det himmelske. Denne verden var altfor skittent og ikke hellig nok.

Uten noen forbindelse til bakken, til jorden hvor mennesker lever, bryter opp livet og driver fra hverandre. Uten forbindelse til jorden mister man sin mat, både det åndelige og det materielle.

Sjamaner var alltid lysets budbringere. De brydde seg om naturens behov akkurat som om folkets åndelige behov. Alle visste til enhver tid hvor neste sjaman fantes. I dag er det leger og spesialister, men ingen har helheten i hjertet lenger.

Sjamaner har det i seg til å alltid se helheten. Denne kunnskapen er eldre enn denne verden, og hele sjamanens sjel og person er ett med denne kunnskapen.

I alle tider, i alle kulturer, i alle samfunn kan sjamanisme bli funnet , noen ganger mer, noen ganger mindre, noen ganger synlig, noen ganger skjult. I hulene kledd de seg i pelsverk og gryntet sine budskaper. I New York bor de på 72 Gulv og tweeter deres helbredende setninger i sine smarttelefoner.

Selv om de ikke er synlig alltid, er de overalt. De er her, og de holder kreftene i balanse, og de tilpasser seg der de er, hvor de må være i universets oppdrag.

Sjamaner våkter ilden, de våkter urkraftens ild, i deres hjerter, i deres sinn, i hele deres sjel.

Knyttet til det eldste kunnskapet som varer evig , holder sjamaner forbindelsen til den oppreist. De er alltid kanaler til skapelsens opprinelse.

Form av deres ritualer er formløs og tilpasser seg tidspunktet og det folk rundt dem trenger og kan akseptere. Noen ganger pompøs, noen ganger usynlig og knapt gjenkjennelig. Alltid slik som det er nødvendig.

Sjamanen kan være alt, gjøre alt og beveger alt, når det er nødvendig. Hvis det ikke er noe å gjøre på det ytr plan, da er de til stede i de åndelige verdener og gi folk som våkner til sjamaner, fra sine kunnskaper.

Tilbakekommsten av sjamaner i det nåværende tiden er et godt tegn. Et tegn på håp, et tegn på at dette samfunnet er villig til å forandre seg. Sjamaner oppfyller ønsket om enhet ved å bringe verktøy, kunnskap og praktiske teknikker tilbake.

Enkelt, praktisk og god, med begge ben på bakken, er attributt til Sjamanen, er kjennetegnet av sjamanen i deg .

Sjamaner er ikke en elitistisk gruppe. De er inkarnasjoner av det opprinnelige kunnskapet om lysarbeid. Deres sjeler er siden tidens begynnelse på vei til å holde kreftene i balanse. De er ikke eiere av kunnskapene, men meglere, selv om det er blitt personliggjort noen ganger fordi noen av dem har vært alene på sine reiser.

De opptre sjelden i grupper, de har ingen hierarkier. De tilpasser seg det nødvendige av hva som kreves, derfor har de kunnskap i alle områder.

Hvis sjamanen i deg våkner eller har våknet, vet du at tiden for de store endringene har kommet.

(Fra www.artiempo.com, Ildsjamane Ers Fischbach, Budskap Januar 2014)

Mer informasjon om Ildsjamanistiske workshops finner du her