Shamanism

Shamanism is the oldest form of lightwork. Shamans have served the light since creation began. From strong, developed, complex civilisations to the most basic, they have always had their place in every society or culture.

But when they vanish from societies, it is a sign that the end of this society is coming.

Shamans mediate between worlds and hold the light. They connect the cosmos, nature and people, with the light to keep the forces of creation in balance. When the Shamans vanish, the balance topples. It was like that in Atlantis and it is the same today.

The Shamans in ancient Europe were known as Druids and Witches. They vanished and society is experiencing a similar situation again today as in the age of Atlantis, when the Shamans left, the authority fell to the high priests. They focussed only on the heavenly light. As they considered the earth too dirty, not sacred.

But without the connection to the soil, to the earth that people live on, life collapses and drifts away. Without the connection to earth, mankind is losing his food, both spiritual and in substance.

Shamans were always messengers of light. They cared for everything that was part of nature as well as the spiritual needs of mankind. At any time, every person knew where they could find the nearest Shaman. Today we have doctors and specialists but unfortunately nobody has the holistic view and knowledge in his heart. They separate and specialize in their own field of expertise.

Shamans have the knowledge and ability to always see the whole. This knowledge is older than the world itself and their whole being is one with this knowledge.

You find them in every era, in every culture, in every society. Sometimes more, sometimes less, sometimes obvious, sometimes hidden. They dressed themselves with fur in caves and grunted their messages. In New York City they live on the 72nd floor and ‘tweet’ their healing phrases over their smartphones.

Even if they are not always easy to recognize today, they are everywhere and keep the forces in balance. They adapt to the environment wherever they are, where they have to be, where they have to fulfil their mission.

Shamans always keep the creation fires burning in their hearts, in their minds and with their complete being.

Flames

Connected to ancient eternal knowledge, they always keep the connection stable. They are channels and mediators to creation itself.

The form of their rituals is formless and comes spontaneously, created out of the present moment. The rituals are customised to the people in their environment, to their needs and their acceptance. Sometimes pompous, sometimes unremarkable and hardly visible, but always adjusted to keep the balance.

Shamans appear in all forms of expressions and professions and they start to initiate and shift when it is needed. If there’s nothing to do in the outer, material world they are present in the spiritual worlds and provide people, who recognise Shaman abilities in themselves, with knowledge.

The return of the Shamans nowadays is a good sign. A sign of hope, a sign that society is ready to change.

Shamans fulfil the longing for unity as they bring back tools, knowledge and practical techniques.

Practical, handy and earthy, that’s the attributes by which you recognise a Shaman or the Shaman in yourself.

Shamans aren’t an elitist group. They are the embodiment of ancient knowledge of the original form of lightwork. Their souls were travelling from the beginning of time in the duty of creation, keeping the forces balanced. But the knowledge isn’t theirs even if it was personalised on those eons of their journeys when they were often travelling alone.

They seldom travel in groups and they don’t have hierarchies. They adapt to what is needed and what is required and that’s why they have knowledge in all areas of life.

When the Shaman awakes in yourself, then you’ll know the time of big changes has come.

Text written by Fire Shaman Ers Fischbach, January 2014

Ildsjamanisme

Sjamanisme er den eldste formen for lys-arbeid. Sjamaner er til tjeneste for lyset, siden verdens begynnelse. Enten i velutviklete komplekse sivilisasjoner eller i neandertalerens tid, har de i alle samfunn og kulturer sin plass.

Men hvis de forsvinner fra et samfunn, så er det et tegn at dette samfunnet er i ferd med å dø.

Sjamaner er meglere mellom verdener. De holder lyset. Kobler kosmosen, naturen og mennesker sammen med lys og alltid holder balansen oppreist i skapelsens og naturens krefter. Når sjamanen forsvinner, vipper balansen . Det var så i Atlantis , og det er tilfelle i dag .

Sjamaner av det gamle Europa var druidene og hekser, de forsvant og samfunnet er i dag kommet til en lignende tilstand som når sjamanen i Atlantis måtte overlate makten og styringen til yppersteprestene. De ville bare ha lyset, bare det himmelske. Denne verden var altfor skittent og ikke hellig nok.

Uten noen forbindelse til bakken, til jorden hvor mennesker lever, bryter opp livet og driver fra hverandre. Uten forbindelse til jorden mister man sin mat, både det åndelige og det materielle.

Sjamaner var alltid lysets budbringere. De brydde seg om naturens behov akkurat som om folkets åndelige behov. Alle visste til enhver tid hvor neste sjaman fantes. I dag er det leger og spesialister, men ingen har helheten i hjertet lenger.

Sjamaner har det i seg til å alltid se helheten. Denne kunnskapen er eldre enn denne verden, og hele sjamanens sjel og person er ett med denne kunnskapen.

I alle tider, i alle kulturer, i alle samfunn kan sjamanisme bli funnet , noen ganger mer, noen ganger mindre, noen ganger synlig, noen ganger skjult. I hulene kledd de seg i pelsverk og gryntet sine budskaper. I New York bor de på 72 Gulv og tweeter deres helbredende setninger i sine smarttelefoner.

Selv om de ikke er synlig alltid, er de overalt. De er her, og de holder kreftene i balanse, og de tilpasser seg der de er, hvor de må være i universets oppdrag.

Sjamaner våkter ilden, de våkter urkraftens ild, i deres hjerter, i deres sinn, i hele deres sjel.

Flames

Knyttet til det eldste kunnskapet som varer evig , holder sjamaner forbindelsen til den oppreist. De er alltid kanaler til skapelsens opprinelse.

Form av deres ritualer er formløs og tilpasser seg tidspunktet og det folk rundt dem trenger og kan akseptere. Noen ganger pompøs, noen ganger usynlig og knapt gjenkjennelig. Alltid slik som det er nødvendig.

Sjamanen kan være alt, gjøre alt og beveger alt, når det er nødvendig. Hvis det ikke er noe å gjøre på det ytr plan, da er de til stede i de åndelige verdener og gi folk som våkner til sjamaner, fra sine kunnskaper.

Tilbakekommsten av sjamaner i det nåværende tiden er et godt tegn. Et tegn på håp, et tegn på at dette samfunnet er villig til å forandre seg. Sjamaner oppfyller ønsket om enhet ved å bringe verktøy, kunnskap og praktiske teknikker tilbake.

Enkelt, praktisk og god, med begge ben på bakken, er attributt til Sjamanen, er kjennetegnet av sjamanen i deg .

Sjamaner er ikke en elitistisk gruppe. De er inkarnasjoner av det opprinnelige kunnskapet om lysarbeid. Deres sjeler er siden tidens begynnelse på vei til å holde kreftene i balanse. De er ikke eiere av kunnskapene, men meglere, selv om det er blitt personliggjort noen ganger fordi noen av dem har vært alene på sine reiser.

De opptre sjelden i grupper, de har ingen hierarkier. De tilpasser seg det nødvendige av hva som kreves, derfor har de kunnskap i alle områder.

Hvis sjamanen i deg våkner eller har våknet, vet du at tiden for de store endringene har kommet.

(Fra http://www.artiempo.com, Ildsjamane Ers Fischbach, Budskap Januar 2014)

Mer informasjon om Ildsjamanistiske workshops finner du her